Jeg har blitt smittet! Av garnviruset… //Strikking

PART_1449752107964

Torsdag formiddag var jeg glad og fornøyd på vei til byen. Jeg skulle bytte garn. Jeg fikk nemlig to nøster til overs fra det siste strikkeprosjektet, og ville så gjerne bytte det i litt sokkegarn. Så god service som det er på Strikke-Bua visste jeg at det ikke kom til å bli et problem. Med hundre kroner tilgode tenkte jeg at jeg kom til å kjøpe 2-3 nye nøster garn, som var det jeg trengte til neste prosjekt, så det passet jo veldig fint.

Da jeg kom inn og spurte etter sokkegarn fikk jeg vite at det hadde de tilbud på! 18 kr nøstet for alt av Sportsragg fra Viking. Og der var det jommen meg mange fine farger å velge i og. Jeg trengte to forskjellige farger til prosjektet mitt, men visste ikke helt hva jeg ville ha, så jeg tok lik så godt fram alle jeg syns var fine. Hmm… Beige og rød ble plukket ut til prosjektet, men det utgjorde bare 54 kr. Da kunne jeg jo ta med tre nøster til uten å betale noe særlig ekstra. Tre nøster ekstra ble til sju nøster ekstra, og jeg som kom inn med to nøster garn, gikk ut med 10!

Og det var da det slo meg. Jeg har blitt smittet. Avhengigheten av garn kommer bare til å øke i årene framover. Om 20 år kommer huset til å være isolert med garn. Det kommer til å ligge garn under alle senger, det kommer til å være strikke-kurver på stua og diverse prosjekt overalt i huset. En sokk her og en vott der. Jeg nevnte dette for samboeren min da jeg kom hjem, og hintet fram en viss frykt for at han kom til å kjefte på meg for at huset var fullt av garn om noen år. «Neida, det kommer ikke til å skje, Solveig.» «Å, ikke det? Skal du ikke kjefte på meg?» «Nei, DU skal ikke fylle huset med garn, og da slipper JEG å kjefte.»

«Kan jeg fylle opp under senga da?»

Det ble stille. Det var visst ikke et veldig populært alternativ det heller. Allerede hadde jeg visst fylt opp nok, det lå garn overalt i leiligheten. Tre-fire bæreposer under senga, et strikkenett med ferdige julegaver på stua (DET skal jo faktisk ut snart da!) og en kurv med masse restegarn preger for tiden vår svært lille leilighet.

Men, av alle basse-lusker man kan være smittet av, av alle avhengigheter man kan ha, så syns jeg at garnavhengighet er ganske så greit jeg. Ikke tar jeg skade av det, og ikke tar de de rundt meg skade av det. Ingen trenger å fryse, for huset er godt isolert, og varme sokker og votter vil det være nok av til hele slekta.

Er det noen som kjenner seg igjen i å handle *litt* mer garn enn planlagt?

Klem,

//Solveig

Advertisements